Vi lever i en verden med enorme informasjonmengder. Vi leser mer, vi generer mer og produserer mer informasjon enn noen gang før. Vi har beveget oss fra papir og fysiske lagringsformater til digitale, og det skaper nye problemstillinger i forhold til det å ta vare på det vi ønsker å spare på. Bilder for eksempel. Før ble negativene gjerne lagret i skapet, sirlig sortert og de fineste bildene ble puttet i album. Med digitale fotoapparater er vi gjerne ikke like flinke til å sortere og lagre kopier av det vi vil ta vare på. Med nye teknologier det mange som ikke har et bevisst forhold til hva man skal gjøre eller hvordan man skal gjøre det. Alle vet at en datamaskin ikke har evig liv, men ofte utsetter man sikkerhetskopieringen til det er for sent, og da er det kjedelig når bryllupsbildene og bildene fra barnas oppvekst forsvinner. Men selv om man er flinke til sikkerhetskopiering og man har et bevisst forhold til det å ta vare på informasjonen, så går jo både datamaskiner, dvd plater osv ut på dato. Hva gjør man da, hvordan kan vi være sikre på at det vi vil spare på holder seg i den stand vi ønsker, år etter år?
Digi.no omtaler i dag forskere på NTNU som leder prosjektet LongRec som skal finne løsninger for lagring av elektronisk informasjon for fremtiden. De ønsker å stanse den “digitale tidsbomba” som det heter. I dag lagrer vi i mange ulike formater i mange ulike systemer. Det er et ambisiøst, men viktig prosjekt. LongRec prosjektet kan man også si er bygd på samarbeid og delekultur da prosjektets deltakere består av forskere fra hele verden. Sammen klarer de nok å finne gode løsninger. Det blir spennede å følge!
Spennende prosjekt for å løse et stadig mer akutt problem. Interessant,
Dette er en spennende og interessant problemstilling. Det eneste som er sikkert når det gjelder dagens lagringsteknologi er at den kommer til å bli utdatert en gang i fremtiden. Siden det også er snakk om enorme informasjonsmengder som skal lagres for fremtiden så blir det interessant å se hva ekspertene kommer opp med som løsning. Slik jeg ser det vil nok en kombinasjon av ikke-proprietære formater og migrering til ny teknlogi etter hvert som gammel teknologi foreldes være veien å gå.. En annen ufordring er å skille mellom hva man mener det er relevant å ta vare på og hva man tror man ikke trenger for fremtiden. Her vil nok en eller annen form for søkealgoritme som både tar hensyn til metadata og relevans (f.eks. antall referanser, treff el.l.) være nødvendig.